Påvisning av proteiner

Hensik: lære å påvise proteiner.  

 

Utstyr: 3 reagensglass, natronlut, kobbersulfatløsning, dråpeteller, ulike matvarer som egg, melk, vann.

Framgangsmåte:

1. Fyll 1cm eggehvite/eggeplomme/melk i hvert sitt reagensrør.
2. Tilsett en 1 ml natronlut/ kobbersulfatløsning i hvert reagensrør. 
3. se  hva som skjer når du rører

 

 

Resultat: eggeplommen var fortsat gul men eggehviten og melk ble lilla.

  

Konklusjon: det er mest proteiner i melk og eggehvite

Bygg modell av en cis-fettsyre og en trans-fettsyre

Hensikt:
lære om cis-fettsyre og trans-fettsyre
Utstyr:
molekylbyggesett
Framgangsmåte:
vi så på bilde i læreboken på side 53 og bygdet de molekylene slik

Resultat:
vi fikk se hvordan vi bygde ciz-fettsyrer og trans-fettsyre og at det ikke er noe forskjell i bygningen men at den ene er knekt og at den andre er flat
Konklusjon:

1. Under f.eks når vi steker (olivenolje) forandrer cis-fettsyrer seg til trans-fettsyrer.Cis-fettsyre er den sunne typen og trans-fettsyren er den usunmne

Vi påviser Stivelse

Hensikt:               Lære å påvise stivelse

Teori:                    Jod løsning (indikator) farger stivelse

Utstyr:                 Ett petriglass, en teskje, tre ulike stoffer: glukose,  stivelse og sukrose, jod løsning

Fremgangsmåte:

-          Finn frem en petriskål

-          Ta en teskje av hvert av de tre stoffene

-          Drypp to- tre dråper med jod løsning på stoffene

-          Observer

Resultat:             Stivelsen fikk en blå/ fiolett farge av jod løsningen, mens Glukose og Sukrose ble det ingen farge av jod løsningen.

Konklusjon:       Vi deler dem karbohydratene inn i tre grupper: Monosakkarid, Disakkarid og Polysakkarid. Stivelse hører til gruppen Polysakkarid.

vi brenner sukker

Hypotese:

Sukkere smelter og det kommer damp opp fra reagensglasset.

Hensikt:

Finne ut hvilke næringsstoffer sukker består av

Utstyr: 

-          Propanbrenner

-          Tre klype

-          Reagensglass

-          Sukker

Fremgangsmåte:

Vi tok og tente gassbrenneren og holdt reagensrøret med sokker over. Og så venta vi og så hva som skjedde i reagensrøret

Resultat:

Når sukkere ble varmt begynte det og boble og det ble brunt, det kom også 

vanndamp ut av reagensrøret.

Konklusjon:

I sukker er det Hydrogen, Oksygen og karbon. Dette kunne vi se på grunn av at det kom vanndamp opp fra sukkeret og sukkeret smeltet til det ble svart.

Drivhusefekten

DRIVHUSEFFEKTEN

 

HENSIKT:

Undersøke hvordan den naturlige drivhuseffekten fungerer og hvilke konsekvenser det får når vi forsterker den naturlige drivhuseffekten.

UTSTYR:

Gassbrenner

Glassplate

To glassbeger

To isblokker                             

En stein

Vann

FRAMGANGSMÅTE:

I det første forsøket skal vi undersøke hvor synlig lyse/ varmestrålene slipper gjennom en glassplate:

• Først må vi holde en glassplate opp mot en lyskilde.
• Så må vi tenne på en gassbrenner, og hold hånden så nærme flammen så du greier.
• Så tar vi glassplaten og holder over flammen fra gassbrenneren, og hold hånden så langt ned du greier då.

I det andre forsøket skal vi undersøke hva som skjer med havnivået når temperaturen stiger:

• Først legger vi en isbit i et av glassbegeret ved siden av en stein, og full opp med vann helt opp til kanten.
• Så legger vi en isbit oppå en stein i det andre glassbegeret, og full opp med vann helt opp til kanten.
• La alt stå i fred til all isen er smeltet i begge karene, følg med på hva som skjer.

RESULTAT:

Det første forsøket:

Man kunne se lyse igjennom glassplaten. Når vi holt glassplaten over flammen kunne vi holde mye nærmere enn når vi ikke hadde glassplaten der.

Det andre forsøket:

I det ene glassbegeret når issen låg ved siden av steinen var vannet slik som det var når isbiten ikke var smeltet. I det andre glassbegeret som isen låg oppå steinen. Rant vannet over når isbiten hadde smeltet.

KONKLUSJON:

Dette med isbiten kan man sammenligne med Sør- og Nordpolen. På Sørpolen ligger isen oppå land mens på Nordpolen ligger isen i havet. Det vil si at havnivået vil stige når Sørpolen smelter men ikke når Nordpolen smelter.

For at Sørpolen skal i det heletatt smelte må gjorden og have bli varm. Det blir den for atmosfæren blir fult opp av forskjellige gasser. Dette skjer når sollyset kommer inn atmosfæren.

To tiltak som politiker kan gjøre for å minske CO2.

                               Legge mer til rette til tåg.

                               Minske fly som transport.

Kilder til bildene:

• http://t1.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQEEkdbfDHbIbkDOsa47X_jL5b_qhB-oR_3SzyNE3JStv3G_1o&t=1&usg=__XT4CVeJCnQ799NC4_qJ0cRw2dk8=  
• http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9c/Glacier_svartisen_engabreen.JPG

Film klipp

Film 1:


Fikk ikke til å se filmen...

1. http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/112787/
2. http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/113434
3. http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/93652 

Film 2:

CO2 KOMMER OGSÅ I HAVET

Hovedbudskapet i filmen ar at CO2 ikke bare ødelegger atmosfæren. 1/3 av all CO2 trekker havet til seg. Det vil si at havet blir surere og surere. Når havet blir surt løser kalken seg opp, og skilettene til sjøstjernene, skallet til Kråkeboller vil løse seg opp.

Filmen sier at man må gjøre noe med dette det er ikke bare Atmosfæren som blir ødelagt, også livet i havet.

                                           http://www.imr.no/images/bildearkiv/2009/04/105895/nb-no?size=wide_medium

Film 3:

VIND MØLLER

Filmen handler om at FN sier at klimaet forandrer seg og vi må finne på noe nytt for og produsere energi, VINNMØLLER.
Vi må finne en plass å plassere vinnmøllene slik at folk ikke ser, eller hører dem og en plass de ikke skader, påvirker dyr/ fugler/ fisk. HAVET, langt ute i havet står det oljeplattformer, hvorfor ikke lage vinnmøllepark der. Det er både positive og negative grunner. Positive er at da er det færre fugler som vil dø, men det negative er at da kan de påvirke fisk, seler og andre dyr som levern i havet. For det er ikke bare vinnmøllene som stikker over havoverflaten, de stikker også hundre meter ned, pluss at kablene er under havet. Men det blir mindre CO2 ut av vinnmøler til havs, for plattformene slipper ut mye CO2 gass og hvis de hadde fått energien fra vinnmøller ville det bli mindre CO2.


http://t3.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcTsZPYuWtgim6pZXIEvhHhXlixlSx_Vj7W21nVS6Va6f4Nj0Ws&t=1&usg=__M8hHfRnoz4Bb2O3-2GBor793rfk=

Ginavannet

Hensikt:
Unnersøke ulike parameter

Utstyr:
håv
temp.måler
pH-papit
2 bokser
plansje







http://www.lepidoptera.no/auto/bilder/innsendt/thumbnails/innsendt/bilder/1776/256/liten/3eddd5082d7dc/150x120.jpg
Framgang:
Vi gikk ned til Ginnavannet
Målte tempraturen på vannet og i luften.
Vi målte pH i gjord og i vannet
Og så letet vi etter planter og dyr.

Resultat:
Temp.vann:16 grader
Temp. luften:17 grader
pH i jorden:8
pH i vannet:7
Planter: Bjørk, blåtopp, knappsiv, rogn, skogrørkvein, blåknapp, svartor og tusenblad.
Dyr: hesteigle, døgnfluenymfe, buksvømmer, ryggsvømmer vannløper.


Konklusjon:
Ved denne undersøkelsen fant vi mer ut om de ulike parmetrene.

Skrukketroll

Bildet kommer fra google.com
- søke ord skrukketroll

Hensikt:
Åfinne ut hvor skrukketrolla liker seg.


Utstyr:
8 skrykketroll
3 petriskåler

Petriskål 1: Kald(is)/ varmt (isipor)
Petriskål 2: Lys/ skygge
Petriskål 3: Tørt papir/ fuktig papir

Fremgangsmåte:
1. Hent utstyret
2. Legg først skrukketrolla i Petriskål 1 og observer hvor skrukketrolla befinner seg etter 3 minutt. Før resultatet i tabellen.
3. Legg deretter skrukketrolla i Petriskål 2 og observer hvor skrukketrolla befinner seg etter 3 minutt. Før resultatene i tabellen.
4. Til slutt legges skrukketrolla i Petriskål 3 og obsarver hvor skrukketrolla befinner seg etter 3 minutt. Før resultatet i  tabellen.


Hypotese:
jeg tror skrukketrollene liker seg når det er varmt, fuktig og mørkt.

Resultatter:          
Skrukketroll        På isipor        På is       Ved lys          Ved skygge           På tørt papir           På vått papirAntall etter 3 min: 6                    2             4                    4                           7                             1
Hele klassen:        24                 25            4                    37                         21                           28

Konklusjon:
Skrukketrollene trives der det er vått og skygge.